hits

Linda Marielle

www.maskinistfrue.blogg.no

Desperate measures

I går hilste jeg på min gamle (u)venn hjemmefarging. Jeg hadde egentlig boikottet hele opplegget etter utallige katastrofer og eksperimentering tidlig i tenårene, men nå som jeg har rødt hår tenkte jeg at det kan vel umulig gå så galt, og mens jeg alt var i gang endte jeg opp med å klippe mitt eget hår også! Jeg har vært så lei både ettervekst og slitte tupper, men jeg har ikke fått meg til å gå til frisøren å bruke nærmere 2000 kroner på å få ordnet opp i alt. Skulle det gå helt galt så får jeg bare bite i det sure eple og punge ut tenkte jeg, men man vet jo ikke før man har prøvd. Hår har vel egentlig aldri vært min sterkeste side, så jeg trodde virkelig aldri at jeg kom til å begi meg ut på noe prosjekt med saksa i hånda selv, men hey! Det gikk bra! Jeg er positivt overrasket over resultatet og det kostet til sammenligning bare 139 kroner! Jeg kommer til å gå for en litt mørkere og mer knæsj rødfarge neste gang, men etterveksten og de slitte tuppene er borte, og nå drømmer jeg bare om alle pengene jeg kommer til å spare på å klippe meg selv heretter, hehee... 

 

Startet dagen i dag med en bedre frokost, har leitet fram noe verktøy vi har savnet, vasket klær og gjort litt skolearbeid. Jeg føler at jeg den siste tiden har vært aaaalt for lite produktiv, alle døgnets timer tatt i betraktning, så i dag er forhåpentligvis dagen hvor jeg snur på flisa!  ♥ Ha en fin tirsdag! 

 

  • Date: 06.02.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 1

Greia med avl er...

Dette innlegget er inspirert av de vrangforestillingene jeg møter om hundeoppdrett. Folk virker til å tro at det bare er å ta en hannhund og en tispe og sette de sammen også blir det penger på konto, men riktig så enkelt er det ikke, ei heller er det pengene det handler om. Jeg har som tidligere nevnt veldig lyst til å drive med oppdrett av chihuahua, og i "venteprosessen" har jeg brukt mye tid på å lære om både avl og om rasen jeg vil drive med.

For det første, så er ikke oppdrett noe levebrød, kanskje om du har ekstremt mange hunder, men dit ønsker jeg meg ikke, da jeg vil kunne tilby alle individene mine tilstrekkelig med oppmerksomhet, oppdragelse og stimuli. Det handler heller ikke om pengene, om du ønsker å drive med oppdrett pga penger så er det av feil årsak. Mitt ønske om å drive med oppdrett bunner i genuin interesse for rasen og kjærlighet for hunder og dyr generelt. Helt siden jeg fikk min første chihuahua og hadde god kontakt med oppdretter, så har jeg lekt med tanken om å bli oppdretter selv. Selvfølgelig er det kjekt å sitte igjen med noe etter endt arbeid, men det går også mye penger ut før det kommer penger inn. 

Her kommer prisen på valpene inn i bilde. De ligger gjerne på mellom 15- og 20 000. Folk klager på at de er dyre, og om ikke jeg kan være litt snill den dagen det blir aktuelt for meg å sette en prislapp. Nei. Jeg har selv brukt tilsvarende sum penger på foreldredyrene. Selv om du bare har ei tispe og låner hannhund, så skal eier av hannhund ha noen tusenlapper for både paring og antall valper. Foreldredyrene skal ha sine vaksiner, helsesjekker og attester for å godkjennes til avl. Så er det mat, utstillinger, kurs, veterinærhjelp etc. Valpene skal også ha sine vaksiner, utstyr og mat, og de skal registreres. En oppdretter har lagt utrolig mye av sin tid og penger i dette allerede, og når man legger sammen utgifter og antall timer brukt, så er ikke inntekten på salg av valpene rare timeslønna, for å si det sånn.  Så er det jo tross alt et levende vesen, at de er dyre gjør at folk tenker seg om en ekstra gang før de går til innkjøp. Selv blandingshunder koster skjorta i dag, vi betalte 6000 for vår, så da tenker jeg at det er rett og rimelig at en renraset hund er mye dyrere. 

Det er nemlig sånn at når du kjøper en hund med stamtavle registrert i NKK så har du en ganske god garanti for at dyret er avlet innenfor retningslinjer som er til foreldredyrenes og valpenes beste, og at valpene har de beste forutsetninger for å være frisk og feilfri. Man har også en rasestandard å forholde seg til, dette for å avle frem rasetypiske eksempler. De avlsetiske retningslinjene sier noe om hvilke helseattester hunden skal ha, minste- og max alder for paring, hvor mange kull ei tispe kan ha og med hvor stort mellomrom mellom hvert kull, at matadoravl skal unngås og at hunder med ekstreme tilfeller av for eksempel luftrørskollaps som er vanlig hos mange chihuahuaer ikke skal avles på. 

Det er fullstendig uaktuelt for meg å ikke skulle gjøre det på den ordentlige måten. Jeg ønsker jo å bli tatt seriøst, men mest av alt ønsker jeg jo å gjøre ting riktig for hundene sin del. Status per nå er at Enja er øyelyst fri, og skal patellasjekkes når hun er bikket 1 år, det er ganske snart. Ares må også øyelyses og sjekkes for patella, men han er ikke 1 år før i Mai. De har begge veldig fine gemytt og er sunne og friske, så sånn som det ser ut til nå kan jeg avle på de med god samvittighet og retningslinjene på min side, men tispa skal være minimum 18 måneder ved paringstidspunkt, også skal det klaffe med løpetid, så hvis alt går bra så regner jeg med at det ikke blir noe action før til jul, så her er det bare å ta det helt piano enn så lenge. 

Ares ♥

  • Date: 05.02.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Ekte venner

For en liten uke siden hadde jeg besøk av min beste venninne fra oppveksten. Vi har ikke sett hverandre siden jula 2016, og det var vel omtrent bare en halvtimes prat i entreen hos henne på julegavelevering, før jeg dro videre. Vi har den siste tiden blitt flinkere på å prates jevnlig, men vi har allikevel aldri mistet vennskapet vårt selv om vi ikke har sett hverandre eller pratet med hverandre hver dag! Av alle forhold jeg har utenom nærmeste familie så er nok dette et av de sterkeste! Vi har vært venner heeele livet, og så kom puberteten og tenårene og vi sklei muligens litt fra hverandre i perioder, så dro vi til hver vår by for å gå på videregående og endte opp med helt forskjellige liv og omgangskretser, også nå så begynner vi havne litt på samme planet igjen, men vennskapet har aldri latt rikke på seg. Jeg trodde det skulle bli rart å se henne igjen etter så lang tid, men det var ikke det, det var det mest naturlige i hele verden og alt var liksom der vi slapp det sist gang, og praten gikk som bare det. 


Det er dette ordentlig vennskap er. Det handler ikke om hvor ofte man har tid til å ta en kopp kaffe i løpet av uka, ikke en gang om hvor ofte man prates sammen, men at man faktisk stiller opp når det gjelder og er glade i hverandre uansett ♥

 

  • Date: 25.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Plastøkonomien

Mandag kveld var jeg og ei venninne på et foredrag som het Plastøkonomien av Arctic Frontiers.

"Plast er den moderne økonomiens mest kostnadseffektive og anvendte materiale. De neste 20 årene er bruken av plast forventet å dobles. Raskt verditap gjør at en tredjedel av all plasten på verdensbasis ikke resirkuleres. Derfor er plastsøppel verdens raskest voksende miljøproblem som truer både livet i verdenshavene, og samfunn som er avhengige av havbruk."

Det ble egentlig ikke sagt noe jeg ikke visste i fra før, men det er viktig å engasjere seg, og det er motiverende å delta på slikt. Jeg er blitt mer bevisst på mitt eget plastforbruk, og har lyst til å bli mye, mye flinkere. Mange av mine synder er ren skjær latskap, og andre ting handler om at man ikke "tør" å gjøre ting på en annen måte. Samtidig er det litt urealistisk å tenke at verden skal bli fullstendig plastfri, sånn som de så fint poengterte på arrangementet så er det mye mat som faktisk behøver å bli pakket i plast for holdbarheten sin del, og vi kaster allerede utrolig mye mat, og kjøttindustrien byr i seg selv på sine utfordringer for miljøet. 

Det er i hovedsak livet i havet som får meg til å engasjere meg, og ikke miljøkampen generelt. Jeg tror på at klimaforandringer er normalt og noe som forekommer med jevne mellomrom, men forsøpling blir noe helt annet. Det fins så mange hjerteskjærende bilder og historier om dyr i havet som lider av vårt søppel. Uansett så påvirker det alt og alle, plasten kan inneholde miljøgifter om baner seg vei opp gjennom hele næringskjeden, og på toppen sitter vi, så det er ingen som har noen unnskyldning for å ikke bry seg. 

  • Date: 24.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

En oppfordring fra gårsdagens helt

I går etterlyste Anicura dyresykehuset Tromsø etter en bloddonor til en innlagt pasient. Brego innfridde alle kriteriene: donoren måtte være mellom 1,5-8 år, over 25 kg, være frisk og vaksinert, aldri ha mottatt blod selv og ikke ha vært i utlandet. Jeg kastet meg på telefonen, og like etter var det bare å spenne Brego fast i baksete og legge avgårde mot byen. Som takk for hjelpa fikk dagens helt gratis helsesjekk og blodprøver, og også en ormekur da prøven indikerte at han kanskje hadde det.  Brego var superflink, og veterinærene på Anicura var så hyggelig og flinke. Jeg trodde først at jeg måtte være sprø som helt spontant kjørte den halvtimen til byen sent en mandagskveld, men jeg angrer ikke et sekund! Hele opplevelsen var veldig, veldig fin, og det føles utrolig bra ut å kunne være til hjelp! I Tromsø har vi desverre ingen blodgiverordning, det doneres kun ved behov, men det fins andre klinikker i landet som tilbyr tjenesten. Uansett så har vi skrevet oss opp på en liste hos Anicura, så de kan ringe oss hvis behovet skulle melde seg. Og ja, hunder har forskjellige blodtyper, men om en hund mottar blod for første gang har det ikke noe å si. Vi får svar til uka på hvilken blodtype Brego har. Hunder kan kun donere med tre måneders mellomrom, så skulle behovet melde seg før den tid må noen andre trå til. Derfor anbefaler vi alle med hunder som innfrir kriteriene om å donere blod/melde seg til sin lokale klinikk om å få stå på en slik liste!

  • Date: 16.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

The new zen and skinny me

Det fins en app for det meste i disse dager. Det ble snakk om kalorier og kosthold i en samtale jeg hadde for ei stund siden, og jeg har aldri interessert meg for å telle noe som helst av det jeg spiser, så jeg søkte etter noe som kunne gjør det for meg, og da endte jeg opp med å laste ned en app som heter YAZIO, kun av nysgjerrighet, egentlig. Der legger du inn vekta di, og om du ønsker å gå opp eller ned, bygge muskler eller bare vedlikeholde kroppen din sånn som den er. Bare etter 4 dager så mente Almar at muffinsmagen min etter jula var blitt borte, og jeg må innrømme at det har vært mer motiverende enn forventet å holde styr på hva man spiser i løpet av en dag. Jeg har inntatt minimalt med godteri og brus etter jeg begynte med appen, og det er bra for både helse, tenner og bankkonto! Jeg følger ikke appen helt slavisk da,  ettersom at jeg har stilt den inn på et ganske stort vekttap, og det strengt tatt ikke er nødvendig for meg å slanke meg. Sånn som i går var jeg 1000 kalorier på overskudd. Vi var på byen og overnattet på hotell, og hotellfrokosten alene utgjorde hele dagskvota, men at man skeier ut en dag betyr ikke at man skal gi opp hele opplegget. 

Jeg er også begynt å meditere. Jeg har i mange år følt at mesteparten av energien min forsvinner oppe i hode mitt, og ikke til å være produktiv og effektiv, og jeg har tenkt at meditasjon kanskje kunne hjelpe, men hvordan gjør man det? Jeg lastet ned appen Headspace, der lærer man hvordan gjør det, og en session tar sånn 5 minutter av dagen din, så du skylder nesten deg selv å prøve. Føler allerede at jeg har mer ro i hodet, og jeg har ikke nødvendigvis mer energi, men den negative energien min blir omgjort til positiv. I stedet for å være hissig, slapp og lei, så føler jeg meg mer tålmodig, forelska, tilfreds og at det er lettere å få ting gjort, og si ja når man blir spurt om noe. 

  • Date: 15.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Et steg nærmere

I dag har Enja vært hos veterinæren for å øyelyses, det vil si at øynene undersøkes av en spesialist for å diagnostisere arvelige øyesykdommer. Hunder som skal brukes i avl må undersøkes for blant annet dette, og jeg har som nevnt et håp om å kunne begynne med oppdrett. I dag gikk det veien, Enja ble øyelyst fri, og jeg er et steg nærmere å realisere oppdretterdrømmen. Sist, men ikke minst, er det ingenting som er bedre enn at hunden en frisk! Veldig fin måte å starte helga på! 

God helg, alle sammen! ♥

  • Date: 12.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 1

I Guds navn, nå er det nok

Dere som er strengt religiøse kan bare finne frem krenkekrakken med en gang om dere har tenkt til å lese videre. Her om dagen leste jeg en artikkel om en fyr som hadde forgrepet seg på en fødende kvinne, og "bare Gud vet hvorfor" han gjorde det. Det var dråpen det, for min del. Nå er jeg drittlei av at det bombes, sprenges, skytes og voldtas i Guds navn, eller Allahs eller whatever. Jeg begynner å bli mer og mer sikker på at religion bringer med seg mer elendighet enn noe annet. De fleste av de jeg kjenner som er strengt religiøse gjør ikke noe mer nytte for seg enn oss andre vanlige dødelige, tvert i mot, så er de faktisk mer dømmende og skinnhellige enn noen andre jeg kjenner. Og de jeg vet om som jobber for gode ting, de jobber for ting som faktisk skjer her og nå på jorda vår, uten å blande inn verken Gud, himmelriket eller en bataljon av jomfruer som venter der. 

I Bibelen står det at alle er skapt av Gud, men homofile skal for eksempel ikke få gifte seg i kirka. Hvorfor ikke? Homofile må da også være skapt av Gud da? Eller er de ikke det..? Vet dere en gang selv hva dere mener? Jeg tror så veldig på at det fins mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte øye, og jeg bruker til og med å be til høyere makter en gang i blant, men Bibelen er altså skrevet av mennesket... Jeg har også tenkt, i disse tider hvor vi skal ta hensyn til våre nye landsmenn med deres religioner, at nå må vi virkelig holde på kristendommen og våre tradisjoner, før de blir helt utvasket og vi blir utryddet.

Men der tok jeg feil. Jeg har meldt meg ut av kirka, på tross av hva jeg tror, og hvor mye jeg håper på at det er et liv etter døden, så tror jeg verden klarer seg helt fint uten en gjeng med det som skal være voksne mennesker som krangler og kriger om hvem som har den beste fantasivennen, og som gjør hva faen de vil og skylder på han. 

  • Date: 09.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

4 down

Da var jeg i Lillestrøm på min fjerde samling på Hundetrenerskolen. Blir alltid så imponert over hvor profesjonelt og ordentlig hele opplegget er. Høres ut som vi bare koser oss med hunder hele helga, men vi lærer ganske mye 'avansert' stoff om hvordan alt fungerer både mentalt og fysisk, og hvordan vi skal drifte vår egen bedrift osv. Denne gangen bor jeg i leiligheten til ei som er ferdigutdannet instruktør. Leiligheta er stor og gammel, og veldig sjarmerende synes jeg! Men jeg tror ikke jeg hadde klart å bo her på heltid, det frie og fredelige livet på landet tiltaler meg mer, og som vanlig savner jeg hundene mine hjemme så utrolig masse! Ain't nothing to do, but taking selfies...

  • Date: 06.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 1

PlaqueOff

Jeg er sikker på at mesteparten av lommepengene mine går til hundene mine, og her er et produkt vi ikke klarer oss uten! Jeg abonnerte en god stund på DoggieBag og i en av pakkene fikk jeg et pulver som heter PlaqueOff som er et tannhelseprodukt for hunder og katter. Den skal motvirke dårlig ånde, tannsten og plakk. Jeg begynte først å bruke den i perioder der Brego hadde dårlig ånde, og det virket! Nå er det blitt et fast tilskudd i menyen til alle hundene mine hver dag. Dette høres veldig "reklame" ut, men jeg får ikke betalt for noe som helst, så dette er altså et produkt jeg med hånda på hjertet kan gå god for. Min fotogene Enja er modell i dag ♥

Haha, den slappe linselusa i bakgrunnen... 

  • Date: 04.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Forsetter, tilbakeblikk, bikkjer og raketter

Festlighetene er over og 2017 like så. Mitt 2017 har vært bra! Året begynte med mye jobbing og lite tid til andre ting, men etter hvert begynte det å skje ting...

♥ I mai fikk jeg Enja fra et oppdrett i Sandefjord som egentlig driver med Staffordshire Bull Terrier. De møtte meg på Gardermoen, hun var så liten og så nydelig at jeg ble helt skjelven!

♥ På sommeren begynte jeg i ny jobb, men jeg valgte å avslutte innen prøvetiden min var over da det ikke viste seg å være noe for meg. Dette førte meg etter hvert på nye stier; I september begynte jeg på et desentralisert studie for å bli hundeinstruktør, det er utrolig interessant, jeg har allerede lært masse, og studie er veldig bra og profesjonelt gjennomført! 

♥ Det ble fort en drøm om å drive med oppdrett av Chihuahua, og i August hentet jeg en kavaler til Enja i fra Chititsias kennel i Bergen. Han fikk navnet Ares, og vi var på vår første utstilling i oktober, og det gikk veldig bra! 

♥ Det skjedde mye nytt og spennende i høst. Jeg ble gjeldsslave og kom meg inn på boligmarkedet. Hehe... Vi kjøpte hytte med eiendom, og leier nå ut hytta på AirBnb og det går som varmt hvetebrød! 

♥ I november var det takk og farvel til førstegangsbilen, og jeg rev ut en Nissan Pathfinder som jeg er veldig fornøyd med (og som rommer mange hunder!). 

Jeg har måttet tatt farvel med en tidligere klassekamerat, og jeg har måttet se andre ta farvel med sine nærmeste, men alt i alt har året mitt vært lite preget av sykdom og sorg. Alle disse fine høydepunktene jeg ramser opp fra året som har gått, blir bare småting i forhold til gleden og lykken over at familie og venner har det bra og er frisk. Det er noe man ikke skal ta for gitt! Når jeg er inne på det, så har jeg faktisk for dette året laget meg et par forsetter, noe jeg vanligvis ikke pleier, og ingen av de handler om uvaner eller slanking eller noe slikt; Nei, jeg har tenkt til å være flinkere til å besøke familie og venner, både gamle og nye. Det føles veldig godt ut, det er viktig, og det settes pris på! 

I 2018 har jeg også et mål om å være en bedre person. Det høres kanskje veldig teit og klisje ut, men 2017 har vært et år med mye selvreflektering og analysering. Jeg reflekterer og tenker hvert eneste år jeg, men dette året har det vært ekstra mye som har foregått oppi hode mitt. Jeg er liksom samme, gamle meg, men samtidig er det så mye som er nytt. Og de aller fleste menneskene jeg har rundt meg er også relativt nye, og det har ikke bare vært enkelt å finne ut hvem som er venner og ikke, og hvem man kan stole på og ikke. Jeg har kort forklart lært mye i året som har gått, som jeg skal ta med meg inn i 2018. 

 

Sist, men ikke minst, så vil jeg vie litt oppmerksomhet til nyttårsfeiringen vår i går, og hvordan det går med hundene: Vi var hos svigers og spiste biff, også dro vi opp på hytta med noen venner og nøyt fyrverkeriet derfra. Vi hadde hundene våre med oss opp. Brego som er halvannet år har allerede opplevd nyttårsaften før, og vi lot han være inne da han ikke er panisk redd, men han slapper mer av ved å bare holde litt avstand. For Enja og Ares var det første nyttårsfeiring så de ble med meg ut. Ares ble ganske redd, og fikk gå inn, mens Enja taklet det helt fint og var ute med oss gjennom hele greia. 

Noen mener at hunder ikke har noe å gjøre ute på nyttårsaften i det hele tatt, men jeg mener at så langt det lar seg gjøre så har man hundene med seg. For noen hunder kan det være like skummelt å ligge inne alene og høre på lydene, som å være ute sammen med eier. Kanskje må du ofre moroa for hunden sitt beste og bli inne sammen med den, eller dra vekk for anledningen. Noen sir at dette hysteriet er menneskeskapt og da vil jeg svare "både og". Hysteriet må jo ha startet et sted; nemlig med at noen ble redde. Noen hunder liker ikke skudd, smell og andre høye lyder, sånn er det bare. Men man skal ikke ta det for gitt at hunden blir redd. Om du er nervøs og kaver deg opp og venter på at hunden skal bli hysterisk, så blir den jo det. Jeg så til og med på nyhetene at ei som hadde kjøpt seg valp var og fikk beroligende medisiner til hunden sin, for det første aner hun jo ikke om hunden behøver medisiner en gang, og for det andre sies det mye om at disse medisinene kun "lammer" hunden fysisk, men at den fortsatt er like stresset inne i seg, uten noen mulighet til å uttrykke det. Nei, slapp av, oppfør deg som normalt, og nyt feiringen, også ser du an hundens behov under nyttårsfeiringen. Det som er rett for noen andre, er ikke nødvendigvis rett for deg og din hund. 

 

Da gjenstår det egentlig bare å si... G O D T   N Y T T  Å R ! 

 

 

 

  • Date: 01.01.2018
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Dominans og Lederskap

Steg 2 i å gjøre verden til et bedre sted mellom mennesket og menneskets beste venn; Jeg vil anbefale en bok som er pensum for oss på skolen, ei bok som jeg synes alle hundeeiere, og alle med en formening om hunder generelt, burde lese! Det er liksom blitt allmenn kunnskap at hunder utviser dominant atferd og konstant søker å komme høyere på rangstigen. Det er helt normalt å si "hunder er flokkdyr", men det er mer riktig å si at de der sosiale dyr. 

Siden jeg begynte på skolen så er det altså mye jeg trodde jeg visste, som egentlig er helt feil, og i begynnelsen var det litt vanskelig å ta innover seg, men det man lærer lager mening, helt klinkende klart, og etter å ha tygget på den nye kunnskapen litt, så er det absolutt noe jeg ønsker å videreføre til andre! Joda, noe må vi ha gjort riktig da vi domestiserte hunden (ulven), og det er mange som har fått gode resultater med hundene sine oppigjennom årene med såkalte gammeldagse metoder, kanskje du får til det du vil med hunden din med bruk av vold og kjeft, men du kan risikere å påføre den smerte og lidelser som vil vise seg i andre situasjoner. Vi oppdager stadig nye forklaringer på hundens atferd og virkemåte. Nyere studier og forskning går også på velferd for hunden sin del, positive treningsmetoder, og hvordan man kan oppnå målene med hunden på den beste og mest positive måten som mulig.

Boka heter "Dominans og Lederskap - sant og usant" av Barry Eaton. Den tar for seg forskjell mellom hund og ulv, og ikke minst hvordan ulvene det er blitt gjort forskning på er individer i fangenskap, fra ulike flokker. Det blir dermed ikke et riktig bilde av levemåten til hundens stamfar, ettersom at den verken er i sitt rette element eller i sin flokk. Ei heller har denne dominante oppførselen og krangelen om å komme seg opp på rangstigen noe for seg, ettersom at i det fri var det viktigere med en god flokkdynamikk, og å spare på energien, for å best mulig kunne samarbeide om å jakte og overleve. Den domestiserte hunden har heller ingenting å sloss for når den allikevel får sine primære behov, sånn som mat og vann, servert av oss. 

Et annet sterkt poeng er det at hunder er fredelige dyr og veldig gode konfliktløsere. De unngår helst konflikter, og vil avbryte konflikter i mellom andre før det går over stokk og stein. Hunden har en hel rekke dempende signaler (som du forøvrig kan lese om i en annen god bok; På talefot med hunden av Turid Rugaas), for å unngå konflikt. Jeg kunne skrevet om dette side opp og side ned, men jeg skal avslutte her og heller anbefale alle å lese boka/bøkene!

 

 

  • Date: 29.12.2017
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Jula

Nå er det ikke mange dagene igjen av 2017. Julaften vår ble feiret hos foreldrene til Almar, min første "voksenjul", sett bort i fra da jeg var på havet på jobb. Selv om småsøsknene mine begynner å bli store, så er de fortsatt små nok til å bringe en helt egen glede over jula, som jeg savnet litt i år. Men jeg har hatt det kjempefint altså! Julemiddagen var helt nydelig, og selskapet like så. På første dagen var det julelunsj hos svigers, noe vi også har hatt som tradisjon hjemme, så da var dagen berget. 

I går inviterte vi venner hjem til oss for et lite selskap, vi hadde tapas for å få et lite avbrekk i fra julematen, og alle bidro med ulike retter, og det var bare helt nydelig! Kanskje det blir en greie i årene som kommer og? 

  • Date: 27.12.2017
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

Inner child

Nå er det ikke lenge igjen! Her om dagen bakte jeg pepperkaker, det MÅ jeg ha til jul, mest for at det var favoritten som barn, og det alltid var sånn stas å bake og pynte de. Almar har flere ganger de siste dagene påpekt at det er de beste pepperkakene han noensinne har spist, så da er det jo ekstra stas å bake de! De sier jula er for barna, men vi voksne leter vel like mye etter vårt indre barn, for det er jo barndomsminnene og tradisjonene man tar med seg når man lager egen jul og skaper julestemning! 

Dagen i går var lang, tildels effektiv, og veldig bra! Etter jobb dro jeg til byen og leverte og plukket opp både hunder og gaver. Man ender jo opp med å ta seg tid til å stikke innom alle på kaffe og brus, og det var virkelig koselig å se familie igjen! Men så blir det jo sånn at man skal ta igjen det tapte, også er det ikke nok tid. I år skal jeg faktisk lage meg noen nyttårsforsetter, og et av de blir å besøke familie oftere ♥  Da jeg kjørte hjem var klokka allerede langt over midnatt og jeg skulle på jobb dagen etter, men turen innom alle var verd litt mindre søvn enn det som hadde vært optimalt. I dag hadde vi julelunsj i barnehagen og har bare koset oss, så det var en perfekt avslutning før jul sammen med masse flotte barn og voksne. 

 

  • Date: 21.12.2017
  • Category: Blogg
  • Comments: 1

På badet

Det virker ikke som om universet unte meg så veldig mye søvn i dag, på tross av at jeg ikke har arbeid å stå opp til. Det begynte med at vi våknet av at garasjeporten åpnet seg i 7 tiden i morges, garasjen er rett under soverommet så det var et rabalder uten like, og med det samme skjønte vi ingenting. Brego ble allikevel fort utpekt til synderen da det viste seg at han hadde begynt å tygge på portåpneren! Deretter var det en mann som ringte meg feil to ganger, og så ble jeg ringt opp av noe sånn spørreundersøkelsesgreier, så da var det til slutt ikke vits i å prøve mere. Så så langt i dag har jeg søkt på en jobb, tatt noen telefoner og tenkte å kjøre et litt sånn rosa blogginnlegg med ting og tang i fra skapet på badet som jeg på det varmeste kan anbefale. Nå skal det sies at vi er alle forskjellige, med ulike hud- og hårtyper, og behandlet og ubehandlet hår, så erfaringer og preferanser vil nok allikevel variere hos de fleste. 

 

♥ Forever Living Propolis Creme - Den er som poteten, kan brukes til alt! Tørr hud, eksem, solbrenthet, tørr eller hard hud under føttene. Lista er lang. Den klarer jeg meg ikke uten.

♥ Eleni & Chris Color Pro Shampoo og Conditioner - Disse ble jeg anbefalt av frisøren da jeg farget håret rødt. Jeg er kjempefornøyd, og håret føles "frisørvasket" ut hver gang! 

♥ Nyx Color Correcting Concealer Palette - Kjøpte denne da jeg begynte å forske litt på contouring og concealing, og nå kan jeg liksom ikke sminke meg uten. 

♥ Kardashian Beauty - Produktene inneholder Black Seed Oil som visstnok skal være bra saker! Jeg kan anbefale shampooen, balsamen og hårsprayen! Sistnevnte er veldig god da den holder, men ikke føles så stiv og klissete ut som andre typer. Tørrshampooen var jeg derimot ikke særlig imponert over, syntes den hadde null effekt, og ble tom veldig fort. 

♥ Når vi snakker om tørrshampoo så kan jeg anbefale Lee Stafford Coco Loco og Batiste sine. De fungerer og varer lenge, i alle fall etter mitt bruk. 

♥ Lee Stafford hair growth hårkur - Hadde egentlig ingen tro på sånne produkter som liksom skal få håret til å vokse fortere, men denne brukte jeg ved hver vask, og masserte den godt inni hodebunnen, og jeg sverger på at jeg plutselig nesten hadde fått en hel pannelugg av babyhår og at håret har vokst fortere! 

♥ Cosmica hand cream rich - Den er bare så utrolig god og drøy,  blir ikke klissete og våt på hendene. 

♥ Lee Stafford Coco Loco shampoo og balsam - Var veldig fornøyd med disse særlig da håret mitt ikke var fargebehandlet, også lukter de så godt! 

♥ Babyfoot fotbehandling - Denne har jeg også gjort meg avhengig av å bruke med jevne mellomrom! Det fungerer like godt og ekkelt som det ser ut som på reklamene. Jeg pleier å ha sokker utpå plastsokkene da dette har hatt best effekt, og bruk av Babyfoot fotkrem etter at peelingen er overstått har gjort at resultatet har vart mye lengere. 

 

 

  • Date: 18.12.2017
  • Category: Blogg
  • Comments: 0

About me

Linda Marielle

Jeg heter Linda Marielle Johansen, er opprinnelig fra Loppa kommune i Finnmark, og kom til verden i april 1994. I 2016 fullførte jeg maskinoffiserutdanning på operativt nivå ved Tromsø Maritime Tekniske Fagskole. Det samme året ble jeg sammen med Almar, som også er maskinist, og flyttet inn hos han i et hus ute på landet. Vi har polarhunden Brego i lag, og chihuahuaene Enja og Ares, og nå tar jeg hundeinstruktørutdannelsen ved Innlandet Hundesenter. Jeg liker veldig godt å skrive og håper på å få litt utløp for dette her, bloggen blir å bestå av hverdagsglimt, hundeprat, hus og interiør og annet tankespinn.

Search

Categories


Archive



Blogdesign

Blogdesign by KvDesign - www.kvdesign.no